Norsk kulturhistorie 

1874

«Nei, ikke gjør det,» sa folk. «Karl Johans gate ligger jo nærmest på landet, langt utenfor de gamle bykvartaler.» Men Julius Fritzner, baker og konditor, hadde planene klare. I 1874 åpnet han hotell i Karl Johans gate 31. På samme adresse innredet han også Grand Café.

«…ligeoverfor Storthingsbygningen og Eidsvoldspladsen, tillader jeg mig at anbefale til det ærede Publikums Søgning, idet mine Bestræbelser altid skulle gaa ud paa ved en omhyggelig og reel Behandling at tilfredsstille Gjæsternes Fordringer,» het det i åpningsannonsene, som ble trykket på Aftenpostens førsteside. 

 

Bildet til venstre, Kilde: Nasjonalbiblioteket
Bildet i midten, Kilde: Ukjent fotograf/Oslo museum
Bildet til høyre, Henrik Ibsen utenfor Grand Café ca.1892-1895. Kilde: Ukjent fotograf/Oslo museum

 

En institusjon i hovedstaden

Grand Café er for mange en viktig del av Oslos kulturhistorie. En institusjon i hovedstaden – og stamsted for størrelser som Henrik Ibsen, Edvard Munch, Roald Amundsen, Knut Hamsun, Gustav Vigeland og Fridtjof Nansen. For Kristiania-bohemen var cafeen det selvfølgelige samlingsstedet. Her diskuterte de kunst, politikk og litteratur, lot kvinner få delta i forsamlingen (helt uhørt den gangen) og fordømte et samfunnssystem de mente var foreldet. «Du skal skrive ditt eget liv», var bohemenes første bud. De hyllet kvinnens frigjøring og den frie kjærligheten. Men dette frisinnet ødela i praksis vennskapet mellom «sjefsbohemene» Hans Jæger og Christian Krohg, da Jæger innledet et forhold til vennens kone, Oda Krohg. Det var et trekantdrama som splittet bohemmiljøet på Grand Café.

'Syk pike' mot 100 biffer

Caféen beholdt likevel sin rolle som kulturelitens samlingspunkt. Fra 1891 og ni år framover var Henrik Ibsen innom to ganger daglig, i sin faste armstol reservert for Dr. Ibsen. Og hedersgjesten lot seg lokke av mer enn dram og seidel, han ble ofte observert dypt konsentrert over caféens samling av norske og internasjonale aviser.

Edvard Munch var også stamgjest på Grand Café. I perioder hadde han visse utfordringer med regningene sine, og én gang tilbød Munch en servitør å få Syk pike i bytte mot 100 biffer. «Nei,» sa servitøren tvert, mens en mer framsynt kollega takket ja til et maleri som betaling for chateaubriander, øl og drammer verdt 30 kroner. Munch var ikke den eneste bohemen som slet med å gjøre opp for seg. Og den som var pengelens, ble gjerne satt i «husarrest». Helt til man hadde betalt.

“Det er som en levende kinematograf”
— Thorolf Holmboe

Folk har i alle år elsket å sitte på Grand Café og studere gatelivet som utspiller seg utenfor vinduene. «Det er som en levende kinematograf,» erklærte den nordnorske maleren Thorolf Holmboe. «Og tilgi mig, mine unge spaserende Karljohansdamer, det virker som en udmerket aperitif før man går hjem til middagen – en aperitif man vanskelig kan undvære, når man har vennet seg til den.» 

 
 

Bildet øverst til venstre, Grand Café ca. 1906 Kilde: Ukjent fotograf/Oslo museum
Bildet øverst til venstre, Grand Hotel 1920 Kilde: Ukjent fotograf
Bildet øverst til høyre, servitører på Grand Café ca. 1900 Kilde: Ukjent fotograf
Bildet i midten til venstre, servitører på Grand Café Kilde: Ukjent fotograf
Bildet nederst til venstre, innredning på Grand Café ca. 1935. Kilde: Oslo Museum. Fotograf: Christian Hermann Neupert
Bildet nederst til høyre, Karl Johans gate med slottet ca. 1890 Kilde: Nasjonalmuseet

 
 

Fra speil og plysj til dekorhimling og Art Deco-ornamenter

Da Grand Café åpnet i 1874, var veggene dekket med speil. Bordene var av marmor, møblene trukket i plysj. Gjestene følte seg hjemme her, og da cafeen ble stengt for ombygging i 1929–30, vakte det sterke følelser hos osloborgerne – akkurat som i vår tid. «Det er næsten som om det ikke er Oslo lenger,» skrev Aftenposten på stengningsdagen. Arkitekt Lars Backer ledet renoveringen, der alle de klassiske elementene ble fjernet og cafeen fikk ny dekorhimling og ornamenter i tidstypisk art deco-stil. 

Og ikke minst fikk Grand Café sine berømte veggmalerier. De var signert Per Krohg, sønnen til Oda og Christian Krohg. Det største av disse maleriene – «Kristiania-bohemen» – har samlet en rekke kjente forfattere, kunstnere og andre sentrale personer som levde sine åndelige liv på Grand Café mot slutten av 1800-tallet. 

 
 

I 1967 stengte Grand Café dørene igjen, denne gang i ti lange uker. Interiøret ble langt mer modernisert enn sist. Ifølge Aftenposten var de berømte maleriene omtrent det eneste stamgjestene kom til å kjenne igjen – «stort mer er det ikke igjen av det gamle».

“Det kunde nok fortelles meget om Grand Café – det vilde bli meget af Oslos historie”
— Edvard Munch

Mer enn 142 år etter åpningen i 1874 er Grand Café fortsatt et av Norges mest kjente landemerker. Dersom man vandrer langs Karl Johans gate og passerer cafeen, kan man vanskelig unngå å tenke på alt som har foregått innenfor de grandiose veggene. «Det kunde nok fortelles meget om Grand Café – det vilde bli meget af Oslos historie», skrev Edvard Munch i 1928. 

Omfavne historien, men også nåtiden

Nå blir det enda mer å fortelle. Siden desember 2015 har Fursetgruppen sammen med eiendomsselskapet Eiendomsspar investert i oppussing og modernisering Grand Café, som åpnet 20. oktober 2016. Det er lagt vekt på å bevare de historiske linjene, blant annet ved å avdekke og gjenskape Lars Backers dekorhimling, samt renovere Thonet-stolene som har fulgt Grand Café i mange tiår. Samtidig er det også satset på interiør som har referanser til vår egen samtid, for å skape en Grand Café som ikke bare omfavner historien, men også nåtiden. 

Det er med stolthet vi på Grand Café nå ønsker nye og gamle gjester velkommen. Vi er både ydmyke og glade for å kunne skape enda mer historie – og en helt ny æra – med vår nye restaurant og vinkjeller. Hos oss kan gjestene forvente seg store smaksopplevelser fra noen av landets dyktigste kjøkkensjefer, og nyte et vinutvalg av de sjeldne. 

Samtidig som de kan glede seg over synet av de tre berømte Krohg-maleriene som fortsatt henger her, enda mer i fokus enn før. Og kanskje vil noen bli inspirert av menneskene i maleriene til å skape en ny Oslo-bohem? Hos oss sitter kulturhistorien fortsatt i veggene, og målet vårt er at den skal videreføres av mennesker fra nåtiden, bohemer eller ikke. Vi har stor respekt for historien. Men samtidig er det vår oppgave å skape en Grand Café som passer for vår tid – med nytt bestikk og nye menyer.

Året 2024 blir en stor markering - Grand Café feirer 150 år! Dette skal selvfølgelig markeres hele året med nye og spennende arrangement. Følg med på våre nyhetsbrev og sosiale medier for å være først person til å høre om disse.

Velkommen til nye grand café. Bestill ditt bord idag.